Vin

vin1Det er vel heller usikkert om man kan finne sannheten på bunnen av en tom vinflaske, men det som er sikkert er at mennesker har drukket vin i tusenvis av år. Visstnok har man funnet vinkrukker i Georgia som var 8000 år gamle, og nord i Kina fant arkeologer vinbeholdere som skal ha vært hele 9000 år gamle. Denne gjærende saften av druer har altså gitt glede, rus og nytelse til menneskene i veldig lang tid. I Norge kaller vi kun gjæret saft av druer vin, dersom drikken er laget av annen frukt, bruker vi benevnelsen fruktvin.

Vinifikasjon – kort og godt

Selve tillagingen av vinen, vinifikasjonen, har variert over tid og kan være ulik på forskjellige steder i verden. Druer har et naturlig innhold som gjør at gjæringsprosessen starter uten at det er nødvendig å tilsette noe. I denne naturlige prosessen er etanol, eller alkohol, et av resultatene. Enkelt forklart lages rødvin av blå druer, mens hvitvin lages av grønne druer. Rosévin blir som regel laget av røde druer. Det finnes svært mange druesorter, og dette er et av elementene som bestemmer hva som blir resultatet. Men, det er ikke kun dette som avgjør, blant annet er det av betydning hvordan jordsmonnet er og hvor mye og hva slags menneskelig innblanding det er i løpet av gjæringsprosessen. Grunnen til at rødvin kan lagres, er at den inneholder tanniner, også kjent som garvestoffer. Dette oppnår rødvinen fordi både skall og steiner brukes når den tillages, og tanninen kommer fra steinene. Tanninen har en konserverende effekt som altså gjør at du kan lagre vinen over tid. Hvitvin derimot lages kun av den gjærende saften av grønne druer. Denne må dermed konsumeres mens den er ung.

Druesorter og vindistrikter

wine2Det finnes svært mange ulike druesorter, mellom 4000 og 5000 av dem. Det er likevel kun noen av druesortene som er berømt og utbredt. Det er kanskje Pinot Noir og Cabernet Sauvignon som er de blå dronningene. Begge disse er opprinnelig franske, og franske viner med disse druene er kjent for sin særegne smak og lukt. Det er Riesling og Chardonnay som er på tronen blant de grønne druene. Riesling dyrkes mye i Tyskland, da den kan triumfere selv i kaldere klima. Chardonnay danner basis i mange kjente franske hvitviner. Det er middelhavslandene som har et særlig gunstig klima for vindyrking, og historisk sett er det her vinproduksjonen har vært størst. Det lages nå i økende grad også vin for eksempel i USA, Argentina, Chile og Australia, ofte omtalt som “viner fra den nye verden”.